Et lite tilbakeblikk og oppsummering (eller noe i den dur)
Du tror det kanskje ikke når du ser meg, men jeg har faktisk nå jobbet sammenhengende (helt eller delvis) i indremisjonssammenheng i 20 år + litt til.
Det tenker jeg at fortjener en liten bloggpost.
Vil du lese litt om hvorfor jeg havnet inn i denne typen jobb kan du lese historien på MyStory.me.
Raskt oppsummert
Fra juni (eller var det mai?) i 1999 har jeg jobbet i ulike roller knyttet til ImF.
- Først i Midthordland Indremisjon, som Barne- og ungdomssekretær ut 2005.
- Så i Sunnmøre Indremisjon som leder for Ung Misjon, fra 2006 til 2010.
- Fra 2009 begynte jeg også å jobbe litt for ImF-UNG som prosjektleder for Preik.tv.
- Etter at vi flyttet til Stord i 2010 var jeg også en liten tur innom Indremisjonssamskipnaden i noen prosent.
De siste 9 årene har det vært sjonglering med ulike prosentstillinger for ImF-UNG, Damaris Norge og Tro & Medier.
Mange gode minner
Noe av det beste med livet i misjonen må være alle de flotte folkene en får møte, og jobbe sammen med.
Jeg startet i Midthordland Indremisjon før det ble vanlig med digitalkamera eller kamera på mobilen (var såvidt vi hadde mobil på den tiden).
Jeg vet at det var noen album på Fjell-ly med bilder fra de første leirene jeg var med å arrangere, men de bildene har ikke jeg fått digitalisert.
Fjell-ly – Kodak DC3400 og livet på leir
Det første digitalkamera vi kjøpte var et Kodak DC3400 med hele 2.0 megapiksler.
Det fikk kjørt seg på utallige leirer på Fjell-ly.
Det var generelt mange kjekke leirer på Fjell-ly de årene jeg var der.
Mener å huske at vi kunne arrangere opp mot 25 leirer i året, og jeg tror jeg var med på de aller fleste.
Eller kanskje det bare føltes slik? Vi bodde tross alt vegg i vegg med leirplassen.
Det var veldig praktisk å bo slik, men kanskje litt vanskelig å skille mellom jobb og fritid, siden kontor og leirplass aldri var langt borte.
Ellers kjørte jeg rundt på lagsbesøk i en gammel Golf, som ikke var spesielt glad i regn. Noe som kunne by på noen utfordringer i området rundt Bergen.
Det var forresten ikke bare barne- og ungdomslag jeg fikk besøke. Jeg var også ganske fast innom aldershjemmet Misjonsheimen på Askøy.
Noe som både var veldig koselig, men også ganske skummelt. Som når litt demente damer begynner å skjelle deg ut midt i andakten.
Men de alle fleste var bare veldig hyggelige. Som de på dette bilde.
Det kunne vært interessant å vite hva de egentlig tenkte om andaktene til denne spirrevippen på noen å 20 år.
Andre høydepunkt fra årene i Midthordland Indremisjon
- Bønnefellesskapet på bedehuset i Møvik
- Den tørre humoren til Kurt Urhaug
- De gale påfunnene til Magnar Ådlandsvik
- Personalturene der du aldri kunne være trygg for om du fikk en bøtte vann i hode, eller om soveposen forsvant
- Utbyggingen av Fjell-ly
- Utallige skiver med brunost og nugatti (kanskje derfor jeg gikk opp ca. 20 kg)
- Å bygge nettside med Microsoft Office FrontPage
(sjekk: https://web.archive.org) - Uendelig mange versjoner av henteleken og sketsjer uten de helt store poengene (så lenge noen fikk knust et egg i pannen, eller ansiktet fult av mel var det å regne som suksess)
- Fantastiske ildsjeler som la ned utallige timer med dugnad på den ene og andre måten
- Rød og blå på leir med YA -gjengen
- LUS (Landsungdomsstevnet)
- Pit-Stop (Mener bestemt at det var mitt navneforslag)
- Nyttårsleiren 2000 da vi trodde at alle datamaskiner skulle slutte å virke
- Fantastisk mange gode folk!
Det er helt sikkert mer som kunne vært nevnt.
Har du et bra minne fra denne tiden kan du jo skrive om det i en kommentar!
Sunnmøre – Ung Misjon
Så gikk turen til Ålesund. Vi kjøpte oss leilighet, uten å ha sett den selv.
Jeg kunne endelig bruke litt mer en 30 sekunder for å gå til kontoret. Og jeg måtte forholde meg til to leirplasser i stedet for en.
Det var ikke aldershjem å besøke, men til gjengjeld 3 forskjellige skoler.
Det var også mange lag som skulle besøkes og ulike arrangement som skulle planlegges.
Vi fikk barn nummer to og tre, og jeg kombinerte jobb med studie.
Kanskje ikke så rart at en del av denne tiden er litt «uklar» i hukommelsen.
Noen høydepunkt fra årene i Sunnmøre Indremisjon
- Jeg fikk med noen flinke ungdommer som laget flott filmer fra leirene
- Den helt spesielle stemningen (og lukten) det var på gutteleir på Brusdalsheimen
- Vi startet opp konfirmantarbeid
- Barnekoret i Ålesund Bedehus
- Natt til 1. mai på Blindheim Bedehus
- Vi startet opp Pit-Stop på Sunnmøre
- Sluttet med nugatti og brunost på leir og gikk ned ca. 20 kilo
- De lange kjøreturene (f.eks. til Åheim) med gode podcast-taler på øret
- Alle de flotte folkene jeg fikk møte
Sørover – på nett
Det er en tid for alt, og det er begrenset hvor mange leirer en introvert person kan reise på.
Så selv om jeg på mange måter fortsatt er veldig glad i leirarbeidet, var det godt å skifte fokus.
På ImF sitt arbeidermøte i januar 2009 ba jeg en kort bønn:
«Gud, gi meg internett»
(les mer om det på MyStory.me)
De siste 10 årene har mer og mer av arbeidstiden handlet om å bruke nettet til å nå mennesker med evangeliet.
Fremover?
Hva annet som ligger og venter de neste 20 årene blir spennende å se.
Jeg har mange tanker og drømmer både for Preik.tv og de andre jobbene.
Men det er jo ikke sikkert at mine tanker er Guds tanker.
Det blir interessant å se.
Takknemlig
Når jeg ser tilbake på 20 år i misjonen er det med stor takknemlighet.
Jeg tror ikke det er mange dager (om noen) der jeg har angret på at jeg tok de jobbene jeg har hatt.
Rik i form av penger blir en kanskje ikke i slike jobber, men jeg sitter igjen med helt andre verdier og minner.
Jeg er enormt heldig som har fått mulighet til å jobbe fulltid med det jeg mener er verdens viktigste budskap.
Lærdom
- Mye spennende kan hende når en ber Gud om å vise vei!
- Det kan bli bra folk av de mest bråkete barna på leir
- Hva som blir resultatet av det arbeidet en driver, får en ikke alltid se før lenge etterpå
- Det er ikke lurt å spise for mye nugatti og brunost
Har du noe å dele?
Dersom du har lest så langt, er sjansen kanskje stor for at du på en eller annen måte har hatt noe med meg å gjøre i en av de jobbene jeg har hatt.
Da hadde det jo vært hyggelig om du enten la igjen en kommentar, eller tok kontakt på en eller annen måte, og delte noe du husker fra disse 20 årene.