Ikke lekendelett…
Noen ganger er det nødvendig å stikke fingeren i jorden.
Men det er forståelig at en kan vegre seg litt for å gjøre det.
Å stikke fingeren i jorden kan oppleves ubehagelig. Kaldt, mørkt og kanskje illeluktende. Du vet ikke helt hva du vil treffe på. Kanskje dukker det til og med opp en og annen slimete meitemark?
Men etter å ha stukket fingeren i jorden, åpner det seg en mulighet for å plante noe nytt. Et lite frø kan slippe til, og det har muligheten til å vokse frem. Noe grønt, frodig, friskt og velduftende.
Frøet trenger å komme ned i dypet. Det kan ikke bare ligge på overflaten.
Derfor er det nødvendig å stikke fingeren i jorden.
Det krever en del å faktisk plante det frøet i stedet for å irritere seg over at en har blitt skitten på fingeren. Inspirerende Kjetil, og det på en fergetur. Ikke verst.
For en fin tekst, og også et fint bilde av å være menneske iblant; å våge å tro at fra de mørkeste og mest ubehagelige kriker og kroker, kan det spire noe vakkert og nyttig frem! Takk!
Takk for feedback Liv!
Setter pris på det!
Forresten, du bør få deg en Gravatar, sånn at bildet ditt viser når du kommenterer… Sjekk https://en.gravatar.com )
Veldig godt poeng Eivind!