Anbefalt film!
Dette er en ganske spesiell film
Vi følger et godt voksent ektepar gjennom årets fire årstider. Gerri og Tom har klart å forbli gift og lykkelig, og vi ser hvordan de bryr seg om venner, kollegaer og familie som alle har forskjellige utfordringer i livene sine.
Pessimistisk eller hjertevarm?
Noen vil kanskje oppleve dette som en ganske pessimistisk og trist film, men den har også mange gode øyeblikk å by på.
Du må i være innstilt på en film som går ganske sakte, med mye dagligdags dialog. Ikke en standard film, men absolutt vel verdt å få med seg.
Anerkjent
Filmen har fått veldig gode omtaler på Rotten Tomatoes og IMDB
Noen av mine tanker
Slik jeg opplevde filmen er kolonihagen Gerri og Tom steller med gjennom hele året et viktig stikkord. Det er noe som heter å ”høste det du sår” og vi ser det både i kolonihagen, men også i livene til rollefigurene i filmen.
Det tar tid, arbeid og omsorg å holde kolonihagen i stand. Det er ikke alltid like moro, men de gjør det like vel.
Overfører vi dette på ekteskap, vennskap, forhold til familie ser vi at også her får de valg en tar konsekvenser for livet videre.
Gerri og Tom har tatt seg tid til å pleie ekteskapet, og vi ser at de har et godt forhold til hverandre. Andre i filmen har prioritert annerledes, og vi ser fruktene av dette.
Aner ikke om det er dette regisøren Mike Leigh har i tankene, men det var i alle fall det som slo meg som et av hovedbudskapene i denne filmen.
Hva tror du?
Jeg tror du er inne på noe der, ja.
Mike Leigh er en av mine absolutte favorittregissører, og det jeg liker aller best ved filmene hans er karakterene. Visste du at Leigh aldri skriver manus til filmene sine? Han har bare et grovutkast til karakterer og historie, og lar skuespillerne improvisere fram resten. Det krever vanvittig mye av skuespillerne, og gjør at han kun ansetter de aller beste i filmene sine. Denne filmen er nok et eksempel på det. De dagligdagse dialogene du nevner, er resultat av å ha kommet fram under improvisjasjon, ikke av at en person har sittet alene og skrevet dem ned. Jeg synes det er kjempeflott.
Du sier dette ikke er en standard film, og det har du forsovet rett i, filmene til Leigh kunne aldri ha blitt laget i Hollywood. Men Leigh er en svært sentral figur innen den såkalte kjøkkenbenkrealismen som finnes i Storbritannia og Irland, og som har vært sentral her siden slutten av 50-tallet. I disse landene er de spesialister på å lage filmer om heelt vanlige mennesker fra arbeiderklassen og deres heeelt vanlige liv. Historiene går kanskje litt langsommere fram en det de fleste er vant til, men persongalleriet og replikkene er desto mer verdt å få med seg.
Sorry for langt nerdesvar, men med mastergrad i kjøkkenbenkrealistiske filmer klarer jeg ikke helt å la være å prate om temaet.
Uansett, kjempefint innlegg 🙂