Hysj hysj så stille som mus…
Taushetsspiralen er et uttrykk som statsviterne Elisabeth Noelle-Neuman kom opp med i 1974.
Jeg leste litt om dette i julen i Ida Aalen sin bok om sosiale medier.
Hun skriver blant annet dette:
«Hvis folk har inntrykk av at de tilhører mindretallet i en kontroversiell sak, er det mer sannsynlig at de tier om sin mening»
Problemet er at da blir standpunktet enda mer usynlig, og flere og flere tenker at de er alene om å ha disse tankene.
Derav det treffende navnet «taushetsspiral».
Delingsvegring til tross for ytringsfrihet?
I Norge er vi veldig glade for at vi har ytringsfrihet. Men av og til lar vi oss kneble av taushetsspiralen.
En av tre nordmenn skal i 2013 ha svart at de lot være å dele noe i sosiale medier, fordi de trodde de var i mindretall i det spørsmålet den aktuelle saken tok opp.
Kjenner du deg igjen?
En privatsak?
Dette kan handle om politiske saker, men også når det kommer til det å dele noe om troen.
Vi vegrer oss for å dele det som egentlig burde være det viktigste for oss..
Det skal helst holdes privat.
Er det greit at det er slik?
De første kristne tenkte ikke slik. De trappet opp på torget, og sa at de kunne ikke annet enn å tale om det de hadde sett og hørt. Koste hva det koste vil…
Hva med oss?
Sitter vi passive og lar taushetsspiralen snurre oss videre inn i stillheten?
Paulus oppfordrer oss:
«Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den lagelige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.»
Kolosserne 4. 5-6
Hvordan ser det ut i praksis for oss i dag?
Kjøp den lagelige tiden..
Se etter mulighetene du har i dag, til å si noe (i visdom) til de som ikke deler din tro.
Et konkret tips kan være å dele noe i sosiale medier.
Du kan vurdere å dele din historie på MyStory.me?
Eller kanskje du skal slå av en prat med naboen…
Mulighetene er mange, så lenge vi ikke står tause og ser de rulle forbi.
Veldig bra, Kjetil!