I dag er det 7 år siden Frode omkom i en kollisjon ved Liafjellstunnelen

22. februar vil alltid være en spesiell dag for meg og min familie.

Det som var en helt vanlig kveld ble snudd totalt opp ned når jeg fikk meldingen om at storebroren min, Frode Fyllingen, hadde omkommet i en bilulykke.

Frode var på vei hjem fra Bergen for å delta i begravelsen til en tidligere lærer og bridgepartner, men han kom aldri så langt.

Vanskelig

Det var et vanvittig snøvær den ettermiddagen, men jeg forstår enda ikke hvordan det var mulig å kollidere på den måten.

Jeg kjører ofte forbi ulykkesstedet, og stort sett hver gang tenker jeg på dette og kjenner det som et slag i magen.

Viktig å huske

Selv om det gjør fryktelig vondt prøver jeg å bruke litt tid i dag på å se tilbake. Både på ulykken og på de gode bildene fra oppveksten.

 

Stillhet

Frode var ikke den som snakket for mye.

Og vi var ganske forskjellige på mange måter.

Men det er mange tema jeg skulle ønsket at vi hadde fått snakket mer om.

Selv om det er syv år siden nå, dukker han til stadig opp i drømmene mine, som om ingen ting hadde skjedd. Da er det trist å våkne å huske hvordan ting egentlig er.

Tomrom

Det er et stort tomrom etter Frode i vår familie, men det er også et rom fylt av gode minner.

Her er noen av minnene

Merkelig nok ser det ut som om det alltid var god stemning.

Det var kanskje ikke så lett å få tatt bilde alle de gangene vi kranglet og sloss…