For litt siden så jeg filmen Fasandreperne, det skulle jeg ikke ha gjort…
Fasandreperne er nemlig film to om kriminalinspektør Carl Mørck, basert på bøkene til Jussi Adler-Olsen. Så jeg burde nok ha begynt med filmen ”Kvinnen i buret”…
Men i bakvendtland..
I bakvendtland kan du se film nr 2 og bli så interessert at du også må ha tak i film nr 1. Jeg vil altså anbefale deg å se de i ”kronologisk” rekkefølge, selv om de lett kan sees som frittstående filmer.
Men det er filmer jeg bare anbefaler dersom du er klar for ganske mørk og trist krim/thriller.
Ingen av disse filmene er noe du bør finne frem når du skal se en koselig film med kona/mannen.
Her kommer noen tanker om filmene
Cold case konseptet
Du har kanskje sett tv-serien Cold case? Der etterforskere åpner opp gamle uløst saker for å se på de ”en siste gang” før de lukkes for evig og alltid? Filmene om Carl Mørck havner i dette formatet. Etter en tragisk hendelse blir han overført fra drapsavsnittet, til en nyåpnet avdeling for gamle saker, avdeling Q.
Mørck blir plassert i en støvete og mørk kjeller, med en partner, Assad, uten et større oppdrag enn å se over noen gamle mapper og få de lukket så fort som mulig.
Men Mørck ønsker ikke å kun flytte papir, og vente på pensjonsalderen. Han er en ekte politi, som leter etter sannheten. Koste hva det koste vil.
Kvinnen i buret
Den første saken Mørck tar frem handler om en kvinne som forsvant fra en ferge for fem år siden. Saken er blitt henlagt, fordi de trodde at det var snakk om et selvmord. Men Mørck kjøper ikke denne forklaringen, det er noe som ikke stemmer…
Solid film
Denne filmen får en solid firer på min terning (den står å vipper mellom 4 og 5). Liker du politithrillere er dette en rimelig sikker film å sjekke ut.
Jeg trekker litt fordi jeg fant ut (fikk en sterk misstanke om) hva som var motivet litt for tidlig i filmen. Men filmen holder godt på spenningen til tross for dette.
Fasandreperne
Etter suksessen med avdeling Q i starten, har det nå dabbet litt av med oppklaringen av gamle saker. Men en dag havner enda en lukket sak på bordet til etterforskeren Carl Mørck, som virkelig åpner en dør inn i en mørk verden.
Et tvillingpar ble drept i 1994. En lokal ungdom ble dømt for drapet, men var det egentlig han som sto bak ugjerningen? Far til ungdommene som ble drept har aldri fått fred etter barna hans ble drept, og han tror ikke de egentlige forbryterne har fått sin straff.
Det jeg synes er interessant med disse filmene er de spørsmålene og følelsene jeg sitter igjen med når rulleteksten går opp.
- Spørsmål som hvor kommer all den ondskapen fra?
- Hva er det som har ført til at personene handler slik som de gjør?
Ikke minst sitter jeg med et ønske om å få vite mer om hovedpersonen Carl Mørck!
Hvordan er egentlig hans historie?
(Kanskje jeg bør sjekke ut bøkene til Jussi Adler-Olsen? Har du lest noen av dem?)
Følelsene jeg har etter å ha sett en slik film er alt fra sorg over at det finnes så mye ondskap, men det finnes også spor av håp (synes jeg, spesielt den helt siste scenen i filmen er tankevekkende…)
Her er det mye mer som kunne vært pekt på, men jeg vil ikke avsløre for mye av det som skjer i filmene.
Har du sett disse filmene?
- Hvilken opplevelse sitter du igjen med?
- Er dette en film du kunne ønsket å snakke mer om?
Del dine tanker i en kommentar eller via sosiale medier!