Har du sett denne?
En postapokalypse film i Norsk kontekst…
For noen år tilbake kom det ganske mange filmer som fortalte historier om hvordan tilværelsen utartet seg etter en eller annen større katastrofe. Som The Road, eller The Book of Eli.
Nå har vi fått en ”norsk” versjon av denne sjangeren. Nemlig filmen Flukt av Roar Uthaug.
Ikke stille etter stormen…
Filmen tar med til et vilt og vakkert Norge, ti år etter Svartedauen. Og på samme måte som andre filmer i denne sjangeren er det nå en kamp for å overleve. Menneskene har kanskje ikke begynt å spise hverandre, som i The Book of Eli, men de tar ikke fem flate øre for å skyte en pil gjennom store eller små.
De leter etter et bedre liv, men finner det ikke
Fanget
En fattig familie våger deg ut på reise for å prøve å starte et nytt liv, men det blir dessverre slutten for de fleste av dem. Bare Signe, på nitten år, overlever møte med en gjeng med fredløse. Hennes fremtid ser dyster ut, men hun klarer (kanskje ikke så sjokkerende) å flykte…
Flukt
Med seg på flukten får hun en annen ung jente, som også har lyst til å komme seg vekk fra banden, som blir ledet av en heller røff dame – Dagmar.
(Kanskje ikke et tilfeldig valgt navn, er det en parallell til ekstremvær natt til mandag 26. desember 2011…?)
Dagmar og gjengen tar opp jakten på jentene, og kampen for å overleve er i gang.
Dagmar er ei dame du ikke bør tulle med…
Det jeg likte med filmen
- At Ryan Conolly har snakket om filmen i FilmState er jo et pluss. Du kan se det her, ca 5 minutt ute i episoden.
- Det visuelle er veldig bra i filmen. Flott filming, og fargegraderingen (er det rett ord for colour grading?) er veldig stilig!
- Lyden fungerer veldig bra. Spesielt var det noen av surroundeffektene som fikk frem smilet mitt…
Det som jeg tenker kunne vært bedre
(NB: Her kommer det noen spoilers, så slutt å les om du ikke vil ha med disse).
Scenen der Signe faller/hopper i fossen.
Har vi ikke sett dette nok ganger i tilsvarende filmer? Som i Jakten…
Det blir vel ikke noe mer sannsynlig med årene at en skal overleve noe slikt, og rimelig kjapt være klar for en ny kamp?
Forslag: Finn på noe nytt…
Karakterutviklingen
De to hovedpersonene i filmen (Dagmar og Signe) opplever begge dramatiske ting, og endrer ”oppførselen” rimelig kraftig. Jeg synes det blir litt for ulogisk… Spesielt Signe sin endring fra ”totalt hjelpeløs” i starten av filmen, til en kvinnelig utgave av Rambo mot slutten er litt vel drøy.
Signe tar en Rambo…
”Nød lærer naken kvinne og spinne…” heter det jo. Så kanskje nød kan lære hjelpeløs kvinne å sloss også, men her trekker de strikken litt for langt.
Forslag: Ville det ikke vært bedre om en i starten av filmen viste at Signe faktisk var relativt dyktig med pil og bue, i stede for helt elendig…? Jeg tenker at det ikke ville skadet filmen, og heller gitt oss litt mer forventing til at Signe faktisk har noe å komme med.
Matpause
Er det flere en meg som lurer på hvorfor de som er på flukt drøyer så lenge i den hytta? Hadde det ikke vært mer logisk at de kom seg så langt vekk som mulig, så snart som mulig?
Forslag: Skal de på død og liv måtte ha den pausen, kan de ikke gi de en grunn til dette? Som at en av de har fått en skade som gjør at de må avvente situasjonen?
Min konklusjon
Alt i alt er dette en film som levere det den lover. Vakker filming, grusomme mennesker, fanger som blir satt i frihet og du slipper å kjede deg i ca 90 minutt. Men de klarer ikke å gi like mye mat for tanken som for eksempel The Road. Det visuelle er på rett plass, men historien bak kan enda forbedres noen hakk.