Sånn kan det gå... (Klippet fra VG.no)
85-åring fulgte GPS-råd – smadret sjelden Rolls-Royce…
Eieren (57) av luksusbilen fikk hjerteinfarkt etter ulykken!
Sånn kan det gå, i følge VG…
Det er et par ting vi kan lære av en sånn historie!
For eksempel at det ikke altid er lurt å stole på GPS´n..
Men kanskje også noe om det å samle seg skatter på jorden…
Jesus sa: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.» Matt.6.19
For fakta er jo det at uansett om det er flotte biler, hus eller andre kjekke ting. Ting er forgjengelig…
Det er noe som er viktigere en ting og tang…
Hva samler du på?
Noen ting er viktigere enn ting og tang… og det er ihvertfall ikke bibelen.
Hva er viktig da? For deg..
Jeg samler på gode opplevelser.. og det begynner å bli mange av dem.
Det eneste som er synd er at de ikke kan gå i arv. Om da ikke arvingene er med
på de gode opplevelsene. Men såkalte «jordiske skatter» kan gå i arv.
Sånn sett har mine etterfølgere både glede av evt. materielle verdier jeg etterlater meg, men håper de også vil ha glede av minnene.
Uansett, de gode opplevelsene tar jeg med meg i graven – det åndelige er m.a.o. forgjengelig(?).
Satt i en universell sammenheng er forresten ALT forgjengelig..
Kommer vel ann på synet på universet, og kva «stor fortelling» en tror en er en del av!
Om universet er en tilfeldighet, og den store fortellingen bare er en samling med «slumpetreff»…
Eller om en tror det er en som står bak det hele, og at min lille historie faktisk er en del av en større helhet…
Ser en kun på livet «under solen» synest eg Forkynneren (boken i Bibelen) beskriver ting treffende…
«eg så på alt som hender, det som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.»
Alternativet er å se livet i et større perspektiv…
Poenget mitt, altså, blir at det kommer ann på det livssynet en har, kva «briller» en har på når en ser på livet…
Spør man folk om hva som er verst med livet, vil jeg tro de fleste vil svare:
«Det er for kort!».. med mindre man spør den ene milliarden av mennesker som lever i under spesielt kummerlige forhold..
Jeg synes nå som jeg nesten er «midt i livet» at det godt kunne ha vært litt lenger. Men hvor mye? Tja..ikke helt sikker. Kan godt hende at jeg om 30-40 år vil tenke; «Nå holder det snart.. Jeg har gjort det jeg skulle, det er snart på tide å gi seg».. Men evig liv? Tror ikke at det er noe for meg.
Forresten – tror du virkelig at noe varer evig? At noe har en statisk tilstand for alltid?
Eg trur viss verden hadde vært «perfekt», uten det vi opplever som vondt og vanskelig ( feks sykdom, at kroppen blir «utslitt», folk som gjør kjipe ting mot oss eller at eg sårer andre) så ville en ikke komt der at en tenkte «nå holder det snart…»
De aller fleste msk vil vel være enig i at det er «noe galt med denne verden» (?). I allefall finnes det rimelig mange «self help» bøker som tilbyr oss hjelp til å fikse på ting som oppleves galt…
Derfor synest eg C S Lewis sa det bra:
”If I find in myself a desire which no experience in this world can satisfy, the most probable explanation is that I was made for another world.”
Så eg tror mennesker er skapt for å leve evig, at døden er noe «unormalt» som har komt inn i verden som følge av det Bibelen kaller for «syndefallet» (opprøret mot skaperen, at vi foretrekke det skapte fremfor en relasjon til skaperen). Og at det var dette Jesus kom for å fikse…
Langt svar, men poenget mitt er at JA eg trur på noe evig. Men at vi kanskje sitter med to forskjellige «bilder» av hva som ligger i begrepet evig.
Bibelen sitt budskap og historie har som mål en ny/»ny skapt» jord, der msk skal leve evig sammen med Gud.
Joh.op.21
Vers 1:»Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer…
Vers 3-4 «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»
Hva tror du?
Tja.. jeg tror ikke noe varer evig i én tilstand.
Et kretsløp derimot kan nok vare tilnærmet evig.
For øvrig tror jeg ikke folk har reflektert nok over det å
be om et evig liv.. er du klar over hvor lenge «evig» er?
Jeg tror ikke noenting, aller minst mennesker/menneskesinn er skapt for evigheten.
Du skriver:
Eg trur viss verden hadde vært “perfekt”, uten det vi opplever som vondt og vanskelig ( feks sykdom, at kroppen blir “utslitt”, folk som gjør kjipe ting mot oss eller at eg sårer andre) så ville en ikke komt der at en tenkte “nå holder det snart…”
– Når man blir gammel og har levd et såkalt langt liv kommer nok slike tanker.
Vi er vel «skapt» sånn, eller utviklet oss sånn om du vil..
For øvrig ER verden perfekt – min verden i mine øyne. Men for (altfor) mange er den ikke det. Nå kan man jo stille seg spørsmålet: Hva gjør verden perfekt eller ikke? En perfekt verden for alle mennesker samtidig er en utopi. Var den konstant perfekt ville nettopp dét gjøre den til u-perfekt..(?) Vi må ha noe å måle opp mot – sammenligningsgrunnlag.
Uten sykdom ville vi heller ikke vært der vi er idag teknologisk og på andre måter. Sykdom har drevet mye forskning fremover og inn på andre felter som vi antagelig ikke hadde utforsket og gjort nytte av, hadde det ikke vært for vår innebygde angst for sykdom og død.
—
De aller fleste msk vil vel være enig i at det er “noe galt med denne verden” (?). I allefall finnes det rimelig mange “self help” bøker som tilbyr oss hjelp til å fikse på ting som oppleves galt…
– Det er ikke noe galt med denne verden. Det er noe galt med en del mennesker, og eller deres handlinger. Det verste er at majoriteten av menneskene vil det beste for de fleste, men handler ikke deretter. Vi vil det beste for oss selv og våre egne, deretter kan vi konsentrere oss om andre. Men da er det ofte ikke mye tid eller energi eller ressurser igjen.. så det blir et Plan-Fadder barn eller en hundrings i bøssa.. Alle monner drar, men de store forbedringene blir det ikke for de som trenger det mest.
—
Derfor synest eg C S Lewis sa det bra:
”If I find in myself a desire which no experience in this world can satisfy, the most probable explanation is that I was made for another world.”
– Jeg synes C.S. Lewis virker som en storforlangende kar.
På min side har jeg alt jeg begjærer.. og derfor er det mest sannsynlig at jeg er
der jeg skal være… inntil videre.
—
Så eg tror mennesker er skapt for å leve evig, at døden er noe “unormalt” som har komt inn i verden som følge av det Bibelen kaller for “syndefallet” (opprøret mot skaperen, at vi foretrekke det skapte fremfor en relasjon til skaperen). Og at det var dette Jesus kom for å fikse…
– Døden unormalt? Bare å se seg rundt. Alt dør – forandrer form – blir en del av kretsløpet vi kaller eksistens – blir til ny energi for ny/videre eksistens.
Action/Re-Action – Kraft/Motkraft – Pluss/Minus.. osv.
Mennesker dør, planter dør..til og med stjerner «dør»..
Når det gjelder Jesus har vel de fleste troende et håp om at han snart, eller i disse dager, skal komme tilbake og ferdigstille jobben han ikke fullførte for to tusen år siden..?? Eller var det Gud? Jeg husker ikke helt, men forstår at det er mye HÅP ute og går.
—-
Langt svar, men poenget mitt er at JA eg trur på noe evig. Men at vi kanskje sitter med to forskjellige “bilder” av hva som ligger i begrepet evig.
– Det stemmer nok, for jeg synes ordet evig er ganske uhyggelig.
..et ord jeg aldri bruker faktisk.
—-
Bibelen sitt budskap og historie har som mål en ny/”ny skapt” jord, der msk skal leve evig sammen med Gud.
– Hvorfor trenger vi en ny/nyskapt jord? Det er ingenting i veien med den vi har?
..hvis du ser bort fra en del mennesker som bor her da..
—-
Joh.op.21
Vers 1:”Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer…
Vers 3-4 “Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»
– Hvorfor skrive disse versene fra bibelen? For meg blir det omtrent som ukas horoskop.. jeg finner selvsagt mye som jeg er enig i, og kjenner meg igjen i.
De aller fleste mennesker vil gjøre det.
—-
Hva tror du?
– Jeg tror én av oss vil bli meget skuffet.
Derfor prøver jeg å gripe dagen, leve mest og best mulig, og gi mine barn en best mulig start her i livet. Slik at de kan gjøre det samme for sine etterkommere.
Uansett – alt har en naturlig forklaring.
@Per
For det første, tusen takk for at du gidde å engasjere deg å skrive kommentarer!
Det sette eg veldig stor pris på, og eg synest det er veldig interessant å lese om korleis du ser på livet!
Vi ser nok verden gjennom ganske forskjellige livssynsbriller, men det er flott at det går ann å ha en sånn dialog!
Noen spm for litt oppklaring…
Du skriver at alt har en naturlig forklaring, eg berre lure på om du vil definere livssynet ditt som naturalisme/ateisme? Om eg oppfatter deg rett?
Du skriver at din verden er perfekt, og at det ikkje er noe galt med denne verden. Da mener du alt i naturen? Bortsett fra menneskene, siden du skriver at det finnes mennesker her i verden som ikkje oppfører seg slik som de burde…
Men deler du ikkje da verden inn i to kategorier eksistens? En perfekt natur-kategori, og en kategori med mennesker? I tilfelle er ikkje ”livssynsbrillene dine” 100% naturalisme… (så da kan det jo godt være at eg har feiltolka deg…)
(Som en parrantes, kan eg jo si at ut fra kristent livssyn, så har syndefallet satt sitt preg ikkje bare på mennesker, men også på naturen. At for eksempel jordskjelv og andre naturkattastrofer ikkje var ein del av sånn som ting var i utgangspunktet. )
Eg er forresten heilt enig med deg i at det finnes mennesker her i verden som er langt fra perfekte, som egentlig vet hva de burde gjort, men ikkje handler i tråd med dette. Og eg vil være den første til å innrømme at sånn er eg og, LANGT fra perfekt…
Et interessant spørsmål er jo kor en slik oppfatning om hva en bør gjøre / ikkje gjøre kommer fra?
Ellers så stemmer det at vi tror at Jesus skal komme tilbake, for å fullføre saker og ting…
Men om det skjer ”snart”, eller om en fortsatt må smørre seg med mye tolmodighet skal eg ikkje spå om…
Du er ikkje den første som lurer på dette. Faktisk fikk de første kristne også spørsmål om ikkje Jesus snart skulle dukke opp…
Peter svarte sånn “Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse” (Peters andre brev 3.15)
Så igjenn kommer eg med disse versene fra bibelen…
Du nemde jo det.
Og eg kan forstå at det kan virke merkelig.
Men poenget mitt er å vise at dette er ikkje bare ting eg kommer med fra eget hode.
Du skriver at du tror én av oss vil bli meget skuffet…
Sett at eg tar feil, at når eg tar kvelden så er alt helt slutt, og eg blir til jord igjen. Da kan eg jo ikkje være skuffet 😉 Ting som har sluttet å eksistere, kan vel ikkje oppleve skuffelse?
Men skulle det derimot vise seg at det eg tror på er sant.
Og det viser seg at menneske faktisk lever evig.
Enten sammen med Gud, eller borte fra Gud. Da er det potensiale for skuffelse…
Har ikkje lest så masse av Pascal’s Wager, men vet at han diskuterte dette…
Det går ann å lese om det her http://en.wikipedia.org/wiki/Pascal%27s_Wager#Anti-Pascal_wager Under ”Analysis with decision theory” (Dersom en kan stole på at wikipedia fremstiller det rett…)
Håper du tar deg tid til å komme med en respons!
😉