Hva synes du om denne?
Kjemisk fremskyndet evolusjon…?
Har du noen gang hørt påstanden om at vi mennesker egentlig bare bruker 20% av hjernen sin kapasitet?
Har du fundert på hva som ville hende dersom vi på en eller annen måte kunne ta i bruk 100% av de små grå?
Vel, dette har de som står bak filmen Limitless tenkt en del på, i alle fall litt.
Litt om filmen
Den relativt mislykka forfatteren Eddie Morra (spilt av Bradley Cooper) sliter med å få fullført en bok, men en dag treffer han en tidligere svoger som tilbyr hjelp i pilleformat. Et nytt medikament, som snart skal komme på markede, skal løfte Eddie til nye høyder.
Effekten lar ikke vente på seg, og snart er livet til Eddie totalt forandret.
Fare for spoilers viss du leser videre…
Helt ok
Jeg synes dette var en helt ok filmopplevelse (kanskje et terningkast 4?).
Konseptet er sånn passe originalt. Skuespillerne gjør en grei jobb, selv om det hadde vært kjekt om Robert De Niro kunne vist litt mer av sitt ”gamle jeg”… Alt i alt en underholdende film, som absolutt kan fungere greit å se!
Men…
Det er en del ting jeg savner i filmen. Det er flere tema som gjerne kunne vært reflektert litt mer over. Som f.eks saken om at Eddie kanskje har begått et mord i ”påvirket tilstand”. Dette er jo en ganske stor sak, men de moralske sidene ved saken blir ikke fokusert på.
Hedonisme?
Hva ville skjedde dersom vi mennesker kunne bruke all vår intellektuelle kapasitet? I følge denne filmen virker det som om vi bare ville blitt enda mer egoistiske. Noe som kanskje stemmer? Eddie bruker evnene sine stort sett bare på å skaffe seg selv flere goder. Nå kan det jo hende at han mot slutten av filmen starter på veien mot å forbedre verden, men filmen reflekterer veldig lite over dette.
Slutten?
Jeg synes egentlig hele slutten på filmen er litt for klisjé. Som med filmen In Time, starter Limitless med et spennende konsept, men så koker det ut i ingen ting mot slutten.
Som om de enten ikke har tenkt konseptet helt ut før de starter filmingen, eller at de lander på en mest mulig publikumsvennlig slutt…
Har du noen tanker om filmen?
Limitless var en helt ok film, selv om den til tider ble litt forutsigbar. Likevel overrasket den positivt på et par punkter, og jeg trodde f.eks. flere ganger at historien nærmet seg slutten, bare for å fortsette litt til.
Rent teknisk har filmskaperne laget en visuelt spennende film. Dette spesielt med tanke på bruk av kraftig variasjon i farger og «subjektivt synsfelt» når hovedpersonen tar seg ei pille (eller fem). Lyd og bilde fungerer sammen på en flott måte, og forsterker filmens intense og tidvis forstyrrende scener.
Jeg var også litt skeptisk til den klisjéaktige, typisk amerikanske avslutningen. Med så kraftige virkemidler som ble brukt i de dystrere delene av filmen, er det litt vanskelig å akseptere det endelige utfallet.
Jeg er veldig enig i at det virker som Eddie Morra blir eksepsjonelt egoistisk når han først får utnyttet sine mentale egenskaper. Kanskje han vil lengst mulig bort fra sitt gamle jeg, som snyltet på kjæresten, hadde skrivesperre og bodde i en småforfallen og rotete leilighet. I stedet for å utnytte intelligensen til gode formål (litt som en superhelt kanskje?), fokuserer han på å klatre høyest mulig på rangsstigen på kortest mulig tid. Og det går jo ikke så bra, når personlig lykke er det endelige målet, i stedet for å gjøre noe positivt for andre. Det er jo mulig at dette er en del av moralen?
Takk for kommentaren Jostein!
Dere må snart komme å se en film til 😉