Hva gjør du når du får det som kanskje er verdens tøffeste jobb?
Du får panikk…
Paven er død – Lenge leve Paven!
Vi har en Pave tar oss med inn bak lukkede dører.Paven er død, og en ny Pave skal velges. Til slutt faller loddet på Kardinal Melville. Men i det han skal presenteres for folkehavet som venter på st Peters plass kommer panikken krypende, og den nye Paven går i frø…
Hjelp?
En anerkjent psykolog blir tilkalt, men kan en ikke-troende klare å hjelpe Paven ut av depresjonen og inn i tjenesten for Gud? Og er det egentlig mulig for en Pave å bli deprimert?
Pave?
Det er vel ikke så rart om en får litt pusteproblem når en ser på ”arbeidsbeskrivelsen” til en Pave. Pontifex Maximus (høyeste brobygger), Servus Servorum Dei (Guds tjeneres tjener) og Vicarius Iesu Christi (Jesu Kristi vikar). En kan jo lure på om en tilber Paven like mye, eller mer, enn Jesus? I tilfelle er det kanskje ikke så merkelig at Kardinal Melville sliter med å tre inn i rollen…
Humor?
Det er faktisk en del ting i denne filmen som kan få deg til å trekke på smilebåndet. Ikke de store latterbrølene kanskje, men på en lun og god måte. Som når psykologen får Kardinalene med på en aldri så liten KRIK økt.
Interessant
Dette er et tankevekkende drama, kanskje litt i samme spor som Kongens tale? Om det å skulle gå inn i en oppgave som en ikke føler seg skikket til. Om det å møte veggen. Om det å lete etter svar på de store spørsmålene i livet.
Jeg kjenner ikke så godt til den katolske verden, så det hadde vært interessant å visst hva en katolikk synes om denne filmen (kanskje i en kommentar?).
Anbefalt
Er du på jakt etter en film som er litt uten om det vanlige så kan absolutt denne filmen være verdt å sjekke ut!
Hva tror du?